E vi aille individa?
Heyha. Tror du at du er fanget av gruppementalitetens tøyler? For det tror jeg at du er. Hvis du ikke er det i noen som helst grad syns jeg synd på deg; da har du ikke på noen måte mulighet for å passe inn i lengden. Er du derimot, som majoriteten, litt for avhengig av gruppen din, av andres bifall før du velger hva du vil videre blir jeg slett ikke forbauset om du har et forskrekkende normalt og greitt liv. Men jeg tror du kan bedre.
Vi kan alle tenke selv, men øvelse gjør jo alltid mester (en bedre mester!). Vi kan vurdere hva vi føler er galt i motsetning til hva vi føler er godt. Andres innspill kan vi ta med oss, det er ofte vanskelig å få med selv de viktigste nyansene alene. Vi klarer fint å skille klok fra dum. Men beslutningen bør vi alle ta individuelt, mest mulig uavhengig av andre. Beslutningen? Du spør gjerne hvilken beslutning: Det kan være fra major til minor, men de uviktigste har det ofte lite for seg at hver enkelt skal ta for seg selv. Ingen vitts i at alle velger seg sin egen lunchrestaurant for dagen. Det skader imidlertid ikke å ha en mening før avgjørelsen skal fattes.
Men når det er snakk saker som faktisk kan gjøre en forskjell av betydning, også i det små, er det viktig at vi klarer å være individer, holde på meningene våre og gjøre dem om til handling. Ta med deg is-papiret til neste søppelkasse, selv om ingen andre gjør det. Ikke kle deg utfordrende hvis du ikke selv er komfortabel med det. Stem med valget selv om det ikke er kult. Ikke gå til krig selv om resten av partiet sier det er det som er løsningen.
Og vips, vi har en bedre verden!
Vi må bare ha litt tro, ikke bli fenget av gruppens gjennomgående pessimisme :)
