Ramsalte Briller

Jeg fant nettopp ut at jeg får ta psykologi som valgfag til neste år selv om timeplanen min i og for seg er full nok fra før. Men jeg er litt skeptisk til å lære meg små biter av dette faget i en så ung alder. Hvis du har lest noe psykologi er jeg ganske sikker på at dersom du forstod det du leste ble du også svært overbevist av det. Alt virker logisk, enkelt. Men det er alltid noe mer, flere nyanser… Alltid. Hva om jeg mister taket om nyansene i besittelsen av de skarpe begrepene? Hva om jeg når året er omme ikke lenger kan innse kvaliteten i medmenneskers ”feil”? Hva om jeg bare kan se muligheten til forbedringer?

Kunnskap er noe oldefaren min alltid sa ikke veide noe som helst å bære med seg. Han må ha snakket om mattematikk-kunnskaper og den slags. For jeg er nesten litt redd for hva det å ha psykologi to timer i uken i et år kan gjøre med meg.

Dette stykket ble skrevet på Sunday, 23 July, 2006 klokken 10:25 og ble skrevet under mennesker, moi. Du kan følge diskusjonen via en RSS 2.0 strøm for innleggets kommentarer. Du kan kommentere under, eller eller peke til denne permanente pekeren fra din egen blogg. Din kommentar blir synlig umiddelbart, men den kan bli sensurert ved en senere anledning.