Superkvinnen: En smart skjønnhet
Du når min innsikt gjennom å meditere litt over John Fredriksens to oversminkede døtre eller ved å lese denne sykt lange posten. Your call.
Normalt scenario: Rik, smart og stygg mann gifter seg og får barn med dum, mindre rik og pen dame.
Forenklet om gener: Man får som regel litt fra begge sider; både av de attraktive genene og de mindre attraktive.
Hva fører dette i gjennomsnitt med seg? At barna blir styggere enn moren, penere enn faren, smartere enn moren, dummere enn faren.
Er barnet en gutt vil han se at han er mindre pen enn moren og mer pen enn faren; ergo pen nok til å være av de mannlige kjønn. Farens intellekt er nødvendigvis litt større enn sønnens, men det er det lettere for faren enn sønnen å merke. Intellekt og innsikt oppleves dessuten ikke som noe statisk; han kan strebe etter å bli som faren. Sønnen vil lett registrere at moren er dummere enn han selv. Sønnen identifiserer seg derfor med faren, og opplever det som en fordelaktig identitet, faren har jo hatt suksess i kraft av å være intellektuell (det er jo med intellektet sitt han har blitt rik). Samtidig er moren, som mødre flest, en elskverdig person. Den beste kvinnelige kvaliteten er altså å være pen og elskverdig, og den beste mannlige å være skarp og suksessrik som faren, det lærer han på en ukomplisert måte fra barnsben av. Verden er enkel.
Er barnet derimot jente har du plutselig en konflikt. Hun er på samme måte som broren mindre pen og smartere enn moren. Men, det er jo med sin skjønnhet moren har kapret faren! Og hun er jo ikke like pen som moren! Hun identifiserer seg i større grad med faren, akkurat som broren. Men hun skal jo ikke bli mann, hun skal bli kvinne. Og siden kjønnene defineres av foreldrene har hun et identitetsproblem.
Hva fører dette til for jenta? Det kan være forakt for eget kjønn, hun blir en guttejente som kun har respekt for faren og ikke tåler moren. Men mest sannsynlig vil hun prøve å få med seg begge deler; hun vil bli både smart som faren og pen som moren. Hun definerer seg på ny, som en superdame. Da blir det vanskelig å respektere moren, som ikke er en superdame. Hun vil ergre seg over morens dumhet, kanskje også misunne hennes skjønnhet til hun har klart å etterape den. Tenk Paris Hilton. Hun hevder å være smart (om enn ikke klok), og har utallige plastiske inngrep bak seg.
Hvis det er noe i det jeg skriver kan det jo være med på å forklare hvorfor kvinnerollen stadig er i forandring, mens herrene i større grad står på stedet hvil; de kan jo bare ta komfortabelt etter pappa de.
Utforsk annet under samme kategorier: kvinne og mannsrollen
