Ramsalte Briller

Har du noen gang observert hva som ofte skjer når et gruppemedlem plutselig skifter posisjon til leder for en kortere eller lengre periode? Plutselig sjefer man like naturlig som man før saboterte. Jo mer varig overgangen er, jo større blir forvandlingen. Jeg synes det er utrolig med folk som først sitter og forstyrrer, for senere å sende de styggeste blikk. De tåler ikke å møte seg selv i døren, og de er ikke forutseende nok til å hindre at det skjer igjen. Det er virkelig ytterst fascinerende. Og ganske patetisk.

En mann tok meg på skulderen, smilte og sa unnskyld og jeg flyttet meg til siden så han kunne passere. På vei videre snudde han seg og sa god helg. En smule forfjamset sa jeg god helg ja, jeg også. Men hvem var denne mannen? Hvor hadde jeg han fra? Så jeg spør venninnen min om hun vet, og hun foreslår det umulige; kanskje han bare var en fremmed! Og vi samtykker i at det i så fall var en særdeles unorsk gest.

Har du bladd i sånne blankpolerte interiørmagasiner i det siste kanskje? Har du også lagt merke til at det bare skal bitegrann rot til før disse stilistiske rommene ser ut som Hiroshima? Altså, jeg vet ikke med deg, men jeg er ikke noen mrs. Van de Camp. Derfor skal shabby chic en gang bli min vei. Enten det eller noe litt modernisert bonderomantisk.

Og snart skal jeg på kino! Hurra for det, for det er temmelig lenge siden sist.

Dette stykket ble skrevet på Friday, 27 October, 2006 klokken 12:36 og ble skrevet under blogging, mennesker, moi. Du kan følge diskusjonen via en RSS 2.0 strøm for innleggets kommentarer. Du kan kommentere under, eller eller peke til denne permanente pekeren fra din egen blogg. Din kommentar blir synlig umiddelbart, men den kan bli sensurert ved en senere anledning.